Jeg har nevnt at det er en tradisjon å ha med seg et kamskjell på turen. De fleste henger skjellet på sekken for å vise at de er pilegrimer. Det er merket til en pilegrim. Det er også ikonet til Sankt Jakob.
Skiltingen underveis er også i form av kamskjell.
Jeg var på Hombosund fyr forrige helg og der fant ett av barna som var der, ett kamskjell som jeg fikk.
For tre innlegg siden nevnte jeg at jeg skule ta med en liten stein. Da ble det naturlig å finne steinen også på Homborsund.
Viser innlegg med etiketten kamskjell. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kamskjell. Vis alle innlegg
lørdag 4. juni 2011
onsdag 4. mai 2011
Pilegrimsveien til Santiago
Pilegrimsveien til Santiago de Compostela (spansk El Camino de Santiago, galisisk O Camiño de Santiago, fransk Chemin de St-Jacques) er en samling vandreruter som leder fra flere land i Vest-Europa fram til Santiago de Compostela-katedralen i byen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania. I denne katedralen ligger det, i henhold til tradisjonen, relikvier etter Apostelen Jakob.
Apostelen Jakob ble dømt til døden i år 44 i Palestina og to av disiplene hans tok med seg kroppen hans til Galicia. I forbindelse med dette gravstedet ble det bygget en katedral samt gitt en ordre om å bygge byen Santiago de Compostela (Sankt Jakob av denne jord), som er pilegrimsveiens mål.
Hit til apostelen Jakobs grav kommer besøkende fra hele verden, inkludert Norge. I kirkekunsten finner vi gjerne pilegrimen fremstilt som apostelen Jakob. Som pilegrimens beskytter er han utstyrt med pilegrimsstav, en vidbremmet hatt, kappe, reiseveske og sitt helt spesielle kjennemerke, kamskjellet.
Fra det 10. Århundre frem til vår egen tid har pilegrimer tatt seg frem til Santiago, langs fire ruter; fra Paris, Vézelay, Le Puy eller Arles. I Nord-Spania møttes disse veiene i det som blir kalt "Camino Francés". Pilegrimsrutene går gjennom vakre landskap i Frankrike og Spania, rikt på klostre, katedraler, godt bevarte middelalderbyer, borger og gamle stenbroer. I Santiago ønskes pilegrimene velkommen av den storslåtte romanske katedralen.
Man kan så velge å gå 9 mil til og til det ultimate målet, Finisterre – slutt på jorda, på vestkysten av Spania. Der kan man kaste de slitte skoene i havet, brenne pilegrimsstaven sin, ta et bad i sjøen og starte ett nytt liv.
Veien til Santiago har fått status som Europas første kulturvei. Hvert år går tusener av pilegrimer fra mange nasjoner på "caminoen" som representerer en hovedpulsåre i europeisk kulturhistorie.
I 2004 var det ca 200 000 som vandret på La Camino.
Apostelen Jakob ble dømt til døden i år 44 i Palestina og to av disiplene hans tok med seg kroppen hans til Galicia. I forbindelse med dette gravstedet ble det bygget en katedral samt gitt en ordre om å bygge byen Santiago de Compostela (Sankt Jakob av denne jord), som er pilegrimsveiens mål.
Hit til apostelen Jakobs grav kommer besøkende fra hele verden, inkludert Norge. I kirkekunsten finner vi gjerne pilegrimen fremstilt som apostelen Jakob. Som pilegrimens beskytter er han utstyrt med pilegrimsstav, en vidbremmet hatt, kappe, reiseveske og sitt helt spesielle kjennemerke, kamskjellet.
Fra det 10. Århundre frem til vår egen tid har pilegrimer tatt seg frem til Santiago, langs fire ruter; fra Paris, Vézelay, Le Puy eller Arles. I Nord-Spania møttes disse veiene i det som blir kalt "Camino Francés". Pilegrimsrutene går gjennom vakre landskap i Frankrike og Spania, rikt på klostre, katedraler, godt bevarte middelalderbyer, borger og gamle stenbroer. I Santiago ønskes pilegrimene velkommen av den storslåtte romanske katedralen.
Man kan så velge å gå 9 mil til og til det ultimate målet, Finisterre – slutt på jorda, på vestkysten av Spania. Der kan man kaste de slitte skoene i havet, brenne pilegrimsstaven sin, ta et bad i sjøen og starte ett nytt liv.
Veien til Santiago har fått status som Europas første kulturvei. Hvert år går tusener av pilegrimer fra mange nasjoner på "caminoen" som representerer en hovedpulsåre i europeisk kulturhistorie.
I 2004 var det ca 200 000 som vandret på La Camino.
Abonner på:
Innlegg (Atom)