Ekstra vekt i sekken

Hove stranda på Tromøya utenfor Arendal

Det er mange tradisjoner og ritualer knyttet til det å gå pilegrimsveien. Det er jo selvfølgelig opp til enhver om man ønsker å følge dem. Hege Jensen forteller i boka På vei til Santiago de Compostela at et av ritualene dreier seg om det høyeste punktet på veien min fra Burgos, Cruz de Ferro på 1504 moh. Der står det et jernkors med en enorm steinhaug under seg. Denne haugen har i årenes løp vokst til et lite "fjell" av alle steinene pilegrimene har tatt med seg dit hjemmeifra.
Steinen symboliserer deres bekymringer. Når man har lagt steinen fra seg vil man kunne rette seg i ryggen. En annen variant sier at man skal snu ryggen til haugen og kaste steinen over skuldra samtidig med at man ønsker seg noe som senere vil bli en realitet i livet.

Så en liten stein blir nok med i sekken. Jeg tenker at jeg plukker den på Hove på Tromøya.

Hatten på plass

Jeg påvirkes lett av sol og er nødt å ha en god hatt med på turen. For en liten stund siden leste jeg om en hatt som inneholdt krystaller i hattebåndet. Jeg kan legge hatten i vann i 3 minutter og den vil holde meg kjølig i timer. Den er også satt inn med myggmiddel og har solfaktor på 30.
Den heter White Rock Outback og kan kjøpes på Nomaden for 349,-

Jeg klarte jo ikke å la være å kjøpe bare den når jeg var inne på nettbutikken og endte også opp med ett sett med pakkeposer. De samme som på filmen i innlegget under. Utrolig greie inni og utenpå sekken (til sandalene) da de føyer seg etter resten av innholdet i sekken.
Pakkeposene er i nylon, med snørelås i toppen og kommer i sett med fire store og to små poser, alle i forskjellige farger. De kostet 169,- på Nomaden.

Etter turen: Hatten var god å ha på og skjermet godt for solen. Følte ikke helt effekten av kjølesystemet og den var litt stiv til å kunne pakke inne i sekken.
Posene var helt fantastiske. De gjorde det mye lettere å pakke sekken i mørket.

Reisetips på YouTube

Her fant jeg noen nyttige tips til turen fra en bevandret danske.

God bok

Jeg lånte en bok av en kollega for en liten stund siden. I størrelsen stor billedbok. Den heter “Vandring i åpent landskap” og er skrevet av Jan Petter Engvig m. fl. Den beskriver hele turen slik de opplevde den.

Bør lære meg litt spansk kanskje :-)

Forstår jo det nå at det kan være litt glupt å kunne noen ord spansk når jeg reiser alene. De fleste sier at det ikke er så mange langs veien som snakker noe annet enn spansk.

Jeg fikk låne en bok av en kollega på jobb, "På vei til....Spania. Spansk før du reiser". Den inneholder en CD, så nå blir det spansk i bilen på vei til jobb :-) (tror jeg er litt optimistisk nå).

Pilegrimspasset

Denne uka fikk jeg Pilegrimspasset mitt i posten. Det er dette beviset man trenger for å få plass på herbergene underveis, og tilslutt for å bevise at man har gått hele veien som pilegrim.
I passet får man stempler underveis for å vise at man har passert.

Jeg kjøpte det hos Pilegrimsfellesskapet St. Olav, Nidaros ved å sende en mail til post@olavpilegrim.org og så betale 30,- den kontoen de oppgir.

Riktig valg av guidebok

Skrevet 28.08.2011: Les gjerne blogginnlegget under, men jeg står ikke lenger for det jeg har skrevet her om denne boken. Les oppdatert innlegg på valg av guidebok her.

Når man ikke bor i en storby så kan man ikke gå i bokhandelen å velge å vrake i guidebøker for pilegrimsveien. Jeg handlet på nettet og da vet man jo ikke helt hva man får.
Jeg tror jeg gjorde ett helt greit valg. Jeg endte opp med en bok som heter "På vei til Santiago de Compostela. En pilegrimsvandring i Spania". Den er skrevet av Hege Jensen og gis ut på eget forlag. Det som er fint med boken er at det er en kombinasjon mellom ordbok og guide.

Ved å følge boka vil man lære hvordan herbergene fungerer, hvordan en del problemer kan løses og ikke minst vil man tilegne seg såpass spansk at du faktisk kan kommunisere med alle de vennlige spanjolene du møter underveis. Dessuten får man:

• Historien om Jakobsveien 
• Hjelp til å kjenne igjen de viktigste helgener i alle kirkene underveis
• Vite mye om pilegrimsvandring i tidligere tider
• Møte vår tids vandrere
• Minigrammatikk
• Ordliste spansk/norsk og norsk/spansk
• Gjennomillustrert bok med 180 foto

Den er ikke så tykk, men veier litt (367g). Jeg planlegger å skrive en del i den selv slik at det ikke blir mer papirer å dra på. Det er ikke veldig mye skriveplass i den, men litt bak og foran. Lite marger på sidene.

Råd jeg har fått

Det er skotøyet som opptar de fleste jeg har snakket med om turen. En anbefaler å kjøpe sko i større størrelse. Noen anbefaler både sandaler og joggesko. Dempingssåle er anbefalt. Men viktigst av alt så sier alle at du må stoppe og behandle eventuelle sårheter med en gang.

"Hei! Kan absollutt anbefale pilgrimstur! De jeg kjenner har enten gått om våren eller på høsten, sommerstid kan det bli temmelig varmt, ikke minst på mesetaen (høysletten). Vi reiste med fly til Madrid og buss til Ponferrada, hvor vi overnattet. Neste morgen tok vi taxi til Villafranca og gikk derfra. Vi gikk 200 km på 10 dager. Avsluttet med 2 overnattinger i Santiago, buss ned til Madrid, hvor vi også hadde 2 overnattinger, før hjemturen, tilsammen 14 dager. Vi overnattet på hostal, pensjonat og små hotell (mellom 30 og 50 Euros for et dobbeltrom)."

Her er en dame, Wendy som har noen gode tips

Pakking og sekk

Jeg har dilla på reiseeffekter og det å pakke minimalt. På denne turen blir jo dette ekstra viktig. Sånn sett er det jo en fordel å gå på sommeren. Mindre klær både i mengde og størrelse. Jeg ser av diskusjonsforumene på nettet at det med pakking til denne turen er et stort tema. Det samme er valg av sekk og sko. Sko kommer jeg tilbake til.

Fra før har jeg bare store sekker som ikke egner seg til denne turen. Etter å ha sett litt rundt, endte jeg opp med en Stormberg Skogsti sekk på 45 liter. Kjempefornøyd med et salgskupp :-) På salg til 399,- på XXL. Den blir muligens litt tett i ryggen, men man får ikke så mange sekker på den størrelsen med godt lufting. Fant en kommentar på sekken: "Dette er en sekk som fungerer perfekt til de korte turene. Den er lett og bæresystemet er enkelt å tilpasse. Spennene og glidelåsene er solide og det er mange praktiske reimer og lommer. Jeg er veldig fornøyd med sekken og heldigvis virker den så solid og slitesterk at jeg skal få glede av den i mange år og turer fremover."

Inni sekken er det fin plass til vannsystemet fra Camelbak. Jeg har en pose med plass til 3l vann. På posen er det en slange som henger over skuldra for lett tilgang til drikke. 


På turen må jeg også ha med meg sovepose. Jeg har en liten, tynn pose fra en tidligere tur som jeg er veldig fornøyd med. Den er myk og god, har et effektivt krympetrekk og en lomme inni til verdisaker. Den heter McKinley X-treme light 1100 og er kjøpt på Intersport. Jeg tar antagelig også med meg en silkepose. Den tar ikke større plass enn en lommebok og den veier nesten ikke noe. Den kan være grei å ha i stedenfor soveposen om det er for varmt.

Sekken med sovepose oppi og 3 liter med vann veier 5 kg. Da har jeg litt å gå på i forhold til klær og toalettsaker. I tillegg har man jo bare 3 liter på starten av dagen.

Her er ett par pakkelister.
...og en til

 

Etter turen:
Vannsystemet fra Camelbak var gull verdt. Det å ha en på tre liter var litt bortkastet for jeg fylte den aldri helt opp. Husk at hver liter er en kilo vekt i sekken.
Var også fornøyd med sekken. Akkurat passe størrelse.

Litt av reisen på NRK

NRK sitt program "Under åpen himmel" sendte en programserie om caminoen i fjor, "Under åpen himmel til Santiago de Compostela". Det var en god serie med en del gode tips.
Her er programmene

NRK sin programomtale: "Kvart år legg hundretusenvis av menneske ut på pilegrimsvandring mot Santiago de Compostela. Ei reise det blir sagt kan forandre livet til dei som går. Ikkje sidan middelalderen har fleire vandra hit, men kan ein verkeleg forandre livet sitt ved å gå og gå i dagevis? Programleiar Rebecca Nedrebotten Strand er skeptisk. Ho blir med fem nordmenn for å finne ut om turen er så spesiell som mange hevdar. Bli med på ei reise der alle er på veg mot same mål, men har heilt ulike grunnar for å gå."

Min pilegrimsreise

Egentlig litt rart å kalle det en pilegrimsreise når jeg ikke har et religiøst motiv for reisen, men samtidig føles det greit for det har jo også noe med det meditative å gjøre. Når man går så langt og ofte i ensomheten blir det mye tankevirksomhet.

Jeg har god tid i sommer, men samtidig har jeg ikke noe behov for å gå caminoen helt fra Frankrike. Jeg vil nyte turen, ikke være helt utmattet. Tenker også på varmen i sommer og at det skal være gjennomførbart.

For å ta vekk følelsen av stress på turen har jeg kun kjøpt en enveis flybillett :-) Synes det er litt tøft ;-) Tenker jeg kommer meg hjem når jeg er forsynt, enten med buss, tog eller fly.

Planen er å fly til Barcelona 21. juni. Fikk tak i en billett på SAS fra Kjevik til bare 800,-. Fornøyd med det. Det ble en nødløsning etter at RyanAir bestemte seg for å kansellere den billetten jeg hadde hos dem.
Blir nok i Barcelona ett par dager før jeg kommer meg til byen Burgos.

 

Jeg skal gå fra Burgos. Det er i denne byen mange av caminoene fra Europa samles og de fleste er å finne på denne veien. Satser på å komme i prat med folk underveis.

Grunnen til at jeg ikke blir lenger i Barcelona er at den første strekningen jeg skal gå er på høyslettene (Mesetaen eller Tierra de Campos). Her er det ikke trær for skygge og det blir veldig varmt fra midten av juli. Jeg tenkte jeg skulle gjøre unna dette stykket før det blir for galt.

Fra Burgos er det 488 km til Santiago og ytterligere 80 km til Finisterre som jeg kunne tenke meg å prøve på. Satser på å kunne gå 20 km hver dag med en fridag nå og da. For å være godkjent pilegrim må man ha gått mer enn 100 km.

Den franske veien

Pilegrimsveien til Santiago

Pilegrimsveien til Santiago de Compostela (spansk El Camino de Santiago, galisisk O Camiño de Santiago, fransk Chemin de St-Jacques) er en samling vandreruter som leder fra flere land i Vest-Europa fram til Santiago de Compostela-katedralen i byen Santiago de Compostela i Nordvest-Spania. I denne katedralen ligger det, i henhold til tradisjonen, relikvier etter Apostelen Jakob.

Apostelen Jakob ble dømt til døden i år 44 i Palestina og to av disiplene hans tok med seg kroppen hans til Galicia. I forbindelse med dette gravstedet ble det bygget en katedral samt gitt en ordre om å bygge byen Santiago de Compostela (Sankt Jakob av denne jord), som er pilegrimsveiens mål. 

Hit til apostelen Jakobs grav kommer besøkende fra hele verden, inkludert Norge. I kirkekunsten finner vi gjerne pilegrimen fremstilt som apostelen Jakob. Som pilegrimens beskytter er han utstyrt med pilegrimsstav, en vidbremmet hatt, kappe, reiseveske og sitt helt spesielle kjennemerke, kamskjellet.

Fra det 10. Århundre frem til vår egen tid har pilegrimer tatt seg frem til Santiago, langs fire ruter; fra Paris, Vézelay, Le Puy eller Arles. I Nord-Spania møttes disse veiene i det som blir kalt "Camino Francés". Pilegrimsrutene går gjennom vakre landskap i Frankrike og Spania, rikt på klostre, katedraler, godt bevarte middelalderbyer, borger og gamle stenbroer. I Santiago ønskes pilegrimene velkommen av den storslåtte romanske katedralen.

Man kan så velge å gå 9 mil til og til det ultimate målet, Finisterre – slutt på jorda, på vestkysten av Spania. Der kan man kaste de slitte skoene i havet, brenne pilegrimsstaven sin, ta et bad i sjøen og starte ett nytt liv.

Veien til Santiago har fått status som Europas første kulturvei. Hvert år går tusener av pilegrimer fra mange nasjoner på "caminoen" som representerer en hovedpulsåre i europeisk kulturhistorie.
I 2004 var det ca 200 000 som vandret på La Camino.

Reisetips

I kjedelige stunder har jeg skrevet en del reisetips for Aftenposten. Det har blitt noen tips, men har ikke skrevet noen i det siste. Aftenpostens reiseside er er flott sted å finne tips for egne reiser. Spesielt for å komme seg litt vekk fra turistene og finne ok overnattingssteder.

Se ellers linkrekke i bunnen av bloggen. fylles stadig på.

Min første drøm om Santiago de Compostela

For mange år siden så jeg et program på tv der pilegrimer kom inn i en by de kalte Santiago de Compostella. Det var noe i programmet som ga inntrykk. Jeg har aldri glemt tanken om den byen, men først for et års tid siden begynte jeg seriøst å tenke på å gjøre alvor av å gå veien dit.

Pilegrimsveiene til Santiago er et kjent begrep i de katolske landene, men noe mindre kjent her opp i nord. Selv om det har forandret seg, spesielt de siste årene. De aller fleste går pilegrimsturen med et religiøst motiv, men jeg er fasinert av veinettverket som et turområde med et spesielt mål.